Jeg og mannen min møttes som tenåringer. Den gangen var alt nytt og spennende – sommerfugler i magen, lange samtaler til langt på natt og en følelse av at ingenting kunne gå galt. Jeg var sikker på at vi hadde funnet nøkkelen til evig kjærlighet.
Så kom voksenlivet. Med barn, jobb, huslån og alt det andre som krever sitt, har vi lært at kjærlighet ikke er noe som bare skjer. Det er noe vi må jobbe med, hver eneste dag.
Vi har hatt våre utfordringer. Krangler om hvem som skal ta oppvasken. Uenigheter om oppdragelse. Perioder hvor vi har vært så slitne at det eneste vi har ønsket oss, er litt alenetid. Men midt i alt dette har vi også lært hvor viktig det er å sette pris på de små tingene. Som en kopp kaffe laget med kjærlighet, eller en spontan klem når barna endelig sover.
Den største forskjellen mellom tenåringsforelskelse og voksen kjærlighet? Det handler ikke lenger om grandiose gester, men om å være der for hverandre – i de små øyeblikkene og de store utfordringene. Og vet du hva? Jeg ville ikke byttet det for noe i verden.
Legg igjen en kommentar