Julen er magisk, sier de. Og det er den, men magien får seg en liten knekk hver gang jeg pakker opp en gave fra mannen som ikke helt traff blink. Jeg snakker selvfølgelig om kjøkkenutstyr.
Ikke misforstå meg – jeg elsker at han prøver. Men når det jeg har ønsket meg er noe personlig og koselig, og han kommer hjem med en stavmikser med fem hastigheter? Da er det som om han sier: «Jeg ser deg, og jeg ser også den ujevne suppen du laget i fjor.»
La meg gjøre det enkelt: Hva ønsker jeg meg til jul? Noe som viser at han faktisk hørte etter når jeg nevnte den fine veska jeg så i butikken, eller at jeg trenger en god bok for kalde vinterkvelder. Det handler ikke om prislappen, men om tanken bak.
Jeg har prøvd hinting. Som å si ting rett ut, gjerne flere ganger, mens jeg peker direkte på det jeg ønsker meg. Problemet er at ønskelisten min tilsynelatende går rett inn i et svart hull, for det jeg får, er alltid noe han tenker at jeg «kan ha nytte av.»
Så i år vurderer jeg å skrive ønskelisten min på post-it-lapper og klistre dem overalt: på kjøleskapet, kaffemaskinen, og kanskje til og med på bilrattet hans. Hvis ikke det funker, kan jeg jo alltids glede meg til en ny brødrister med ekstra fancy innstillinger.
Men kjære, hvis du leser dette: Jeg lover, jeg blir glad for noe som ikke står i kjøkkenavdelingen. En liten sjokoladeeske og et koselig kort? Perfekt. Bare vær så snill – ikke flere stavmiksere. 😉
Legg igjen en kommentar